Regler for krigføring.

Av: David E. Dominguez

Her finner du tre av reglene for krig: https://www.rodekors.no/vart-arbeid/regler-i-krig/

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay  

Burde det finnes regler for krig? Burde ikke all angrepskrig sees på som en kriminell handling og bli fordømt internasjonalt? Jeg har sett på nyheter og hører at Russland bryter anerkjente regler for krigføring. Men, jeg kan ikke lenger stå bak en slik nøytral holdning til krig.

Vi lever i en tid med økt informasjonstilgang og høyere gjennomsnittlig utdanning av jordens befolkning enn noen gang før. I kjølvannet av dette får vi økte internasjonale kriser i alle former. Da generell økt kunnskapsnivå har gitt økt teknologisk utvikling. Men, det har ikke gjort så vi behandler hverandre bedre eller stoler mer på hverandre. Nei, konspirasjonsteorier og konflikter trigges av stadig mindre og uvesentlige grunner. Hat ord spres lettere og de unge har mer tilgang på alt dette enn noen gang før. Kan vi strekke det så langt at vi kan si at det er internett som oppdrar barna våre? Jeg bare spør. Jeg mener med dette ikke å være kritisk til internett som sådan. Men, kanskje vi må gjøre idealene mennesker i mellom tydeligere og lettere å forstå. Kanskje må en sterkere moralsk identitet som menneske være ledestjernen for verdensfred. Da må ledere i verden gå foran som et godt eksempel. 

Å snakke om regler for krigføring. Det er som å snakke som regler for voldtekt, regler for menneskehandel eller regler for pedofili. Like mye som alle disse handlingene er forbudt og blir fordømt internasjonalt så burde krig være fordømt internasjonalt. Men, nei, vi har regler for krig. Handler ikke krig om bare en ting. Å skade fienden mest mulig. Ofte ikke en gang til egen tilfredsstillelse. I dag gir en krig sjelden noen stor fortjeneste som man ikke kunne skapt bedre gjennom handel eller gjensidige avtaler. Hva er krigens funksjon i dag annet enn å ødelegge menneskers liv eller bare ta det fra dem.   

Bildet er tatt av Defence-Imagery fra Pixabay

Selv vil jeg benytte anledningen til å fremme andre idealer enn nasjonale vinner kulturer. Der man tror man kan gjøre sitt eget liv bedre gjennom å skape en ytre fiende. For min del er alle som fremmer noen form for nasjonal suverenitet og identitet med på å bygge opp under en potensiell krig. For når man er fornøyd med hvordan ting er, så er man venner med sin nabo. Men, når man ikke lenger føler seg bra nok, sterk nok eller lykkelig nok og man betinger sin lykke på å sammenligne seg med andre. Da er det lett å skylde nettopp på andre. Så en hver historie man forteller seg selv om sin egen formidable personlige eller nasjonale identitet, blir da en kontrast til de som er lykkelige og sterke. Slik som Putin glorifiserer landets fortid og bruker dette som gyldig grunn til å angripe sitt broder folk. Der NATO og spesielt USA er fienden som er farlig og alt for sterk. Vel, det samme så vi i USA under Trump. Som vant valget der nettopp på å love å "Make America Great Again". Han bare spilte på USA sin indoktrinerte nasjonalisme om deres nasjons fundamentale overlegenhet. Man finner alltid sitt egenverd ved å tro seg suksessfull og man trenger noen å sammenligne seg med for å vite at man er det. Men, man trenger også ett sett med idealer om hva lykkelig er. Hva som må til for å være lykkelig.

I dag lever vi nettopp i ett internasjonalt samfunn som gir oss tilgang på så mange idealer og ideer. Vi blir solgt lykke over alt. Det er lykke på flaske, piller, penger, sex og makt. Men få tenker de kan finne lykke ved å forandre måten de ser seg selv og verden på. At det er alt som skal til når de nødvendige behovene er dekt. I dag har vi muligheten, om vi ikke kriger med hverandre, å fø alle i verden. Sørge for at alle har et sted å bo. Skape omstendigheter som gir alle muligheten til å leve et verdig liv. Ja, jeg mener at alle i verden kan få dette, uten problem. Men, da må det enkelte fundamentale ideer i bunnen som internasjonale ledere blir enige om. Det første er å blir enige om at all angrepskrig er forbudt. Det vil si at om et land eller en gruppering angriper enn annen så vil hele verden gå sammen å isolere angriperen og hjelpe landet som angripes. Slik vi ser EU og USA hjelper Ukraina nå. Det er bare å forby krig en gang for alle. Forby militære operasjoner. Så la diplomater og avtaler være forumet, med FN som en internasjonal domstol. Så kan man diskutere FN sin rolle, klage på urettferdighet og forskjellsbehandling. Men, det vil det alltid være noen som gjør. Om alle har det de trenger for å leve trygt og godt, hva gjør det da om noen er nasjonalister og mener de burde få eller ha mer av noe. De må uansett finne andre måter å få det på enn å gå til krig.  

 Bildet er tatt av kerttu fra Pixabay