Nattfilosofen 07

Det handler om deg.

Du er mesteren i ditt eget liv. Vi lærer hele livet hvordan vi skal være, hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Vi lærer om livet av andre inn til vi er gamle nok til å leve det selv. 

Vel, på mange måter lever vi selv også, men vi lever bare for de noen er glad i oss eller fordi verden rundt oss tillater det. Dette inn til vi har kunnskapen, kompetansen og selvtilliten til å velge selv. Så velger vi tilslutt selv i mange områder i livet. Spesielt der vi forventes å velge selv. Som yrkes valg eller valg av ektefelle. Men, de fleste av oss velger ett yrke vi har hørt om eller lært om fra vi var små. Selv om vi ikke har lært selve yrke. De fleste av oss tiltrekkes av menneske typer vi har erfaring med og velger fra miljøer vi er kjente med. Selvfølgelig er det ikke tilfellet alltid.

I hvor stor grad er du mesteren i ditt eget liv?

Det er så lett å si disse ordene. Det er så lett å ta alt ansvaret selv, selv når ansvaret opprinnelig lå hos miljøet man vokste opp i. For et barn velger ikke miljøet det vokser opp i. Du var helt avhengig av at det miljøet ga deg selvtillit, kunnskap og erfaringer som passet deg og som ga deg de beste forutsetninger til å klare deg selv. I hvor stor grad klarer du deg selv, og i hvor stor grad er du avhengig av miljøet rundt deg? Kan du si at du har fått den hjelpen og kunnskapen du trengte? Er du der at du klarer deg selv? Hvor fornøyd med hvordan du gjør dette er du? Hvor mye føler du at du kunne gjort bedre eller kunne levd annerledes?

Hvor ofte stiler du deg selv disse spørsmålene?

Denne teksten handler om deg, men den handler om deg ut fra mine ord valg. Fordi jeg stiller de spørsmålene jeg mener er viktigst i livet. Jeg vinkler måten jeg skriver på mot idealer som egentlig bryter med hva vi lærer vi skal ha fokuset på. Jeg ser ikke på noen autoritet, eller fag eller meningfelle av psykologisk eller filosofisk sjanger når jeg skriver. Jeg stiller bare spørsmålene og fordi jeg mener at det bestandig begynner med å stille de rette spørsmålene. Det er noe vi ikke lærer av våre foreldre, våre lærere eller våre venner. Jeg kan ikke engang lære deg det, men du kan se hvilke spørsmål jeg stiller og se hvordan de spørsmålene leder mot noe.

De leder alltid mot deg og ditt indre.

En hver Guru eller spirituell lærer begynner sine samtaler med andre med at du må se inn i seg selv for der finner du visdom og svar. Så bruker de å fortelle deg hvordan du gjør det. 

Da må jeg bare le. Da må jeg bare smile. For de kan godt fortelle deg hvordan du gjør det, og du kan tro på at noen kan fortelle deg hvordan du gjør noe. Men, i det øyeblikket noen forteller deg hvordan du gjør noe, da leder de deg egentlig litt på villspor. For det finnes ikke bare en måte å løse noe på, med mindre læreren underviser fra en tradisjon som er ment å innordne deg i et fellesskap der du ikke skal skille deg ut. Jeg vil påstå at det ikke finnes noe i verden som ikke burde gjøres på en ny måte. Alt burde forandre seg, også måten vi gjør noe på. Fordi verden forandrer seg, vi forandrer oss og du forandrer deg.

Det finnes ikke en rett måte å gjøre noe på annet en din måte.

Selv barn kan læres opp til å leve etter det. Får vi anarki i samfunnet til slutt da? Jeg skal ikke engang prøve å svare på det spørsmålet. Det er heller ikke noe feil med å gjør noe på samme måte som andre. Men, hvorfor mener jeg dette er så fundamentalt viktig? Jeg mener det er viktig fordi det handler om selvtillit. Det handler om å være sin egen venn også, og det handler om å ha respekt for seg selv, så vel som andre. For andre må også få gjøre ting på sin måte, og finne sine svar.

Det er så enkelt som det er sakt. Det er ditt liv og du velger selv...

Som alltid vet jeg ikke hvor den teksten jeg begynner på ender opp. Jeg skriver jo en tekst som skal inspirere men også utfordre. Jeg forventer ikke at noen skal være enig med meg. Men, elsker at noen er det. Jeg frigjør meg selv fra det jeg skriver, fordi det handler ikke om meg når noen leser det. Da handler det om deg. Så derfor handler denne teksten om deg, selv om det er jeg som har skrevet den. Jeg vet dette høres litt rart ut, men forstå meg rett. Hva du føler, mener og opplever når du leser denne teksten, det er det som er viktig for meg. For jeg skriver ikke til meg selv. Da hadde jeg jo ikke valgt å dele den på nett. Tror du meg ikke?

Har jeg en agenda med det jeg skriver?

Ja, det har jeg og ja, det er å stille det rette spørsmålet. Det spørsmålet bør du stille uansett hva du leser og hører fra andre. Har de en agenda med det de gjør og sier og hva er denne agenda?

Min agenda er å forandre verden. Det å få mennesker til å se hvor god denne verden er, selv om det ofte skjer vonde ting. Jeg vil ta fokuset vekk fra alt det vonde vi hører om og noen ganger opplever.

Hvor mange ganger om dagen tenker du på noe noen gjorde mot deg eller andre, noe du er kritisk til?

Hvor mange ganger om dagen opplever du noe som du finner godt og fint, fult av glede og kjærlighet?

Hvor ofte kjenner du etter og innser at livet er godt, på tross av det vonde som måtte skje?

Klokken er 0700, dette er natt filosofen...

Forfatter og redaktør:

David Dominguez