Natt filosofen, «hva vi lærer...»

Vi lever livene våre på automatikk. Tror du meg ikke? Men, det er faktisk slik. Vi har mange begreper og ideer om livet som ikke blir utfordret, fordi vi ikke tenker oss om og lurer på hva det betyr, egentlig.

Denne artikkelen handler om å finne seg selv, men den handler om mer enn det, den handler om hvordan verden rundt oss hindrer oss i å finne seg selv. Hvordan vi blir programmert av verden rundt oss til å ikke se hva vi egentlig gjør og hvem vi egentlig er. For mennesker som ikke virkelig forstår seg selv blir usikre og vil derfor høre mer på andre. Men, mysteriet menneske er mer enn hva andre sier og mener om enn. Det innrømmer også de som profilerer på usikkerhet. Men, de avslører ikke hvor du har gått feil, og derfor blir du stående på samme sted, selv om du i din tanke verden gjør progresjon.

Hva er det som mangler?

Det som mangler er å stille de rette spørsmålene. Når du gjør det vil du innse at ikke alle ting i livet betyr like mye for deg som menneske. For deg som individ og for deg som bevissthet. Fundamentale ideer om livet som hindrer deg å se hvem du egentlig er og hva du egentlig er. Noen av disse ideene er så innbakt i oss at vi ikke tør å rikke ved dem. Vi kommer ikke en gang på tanken om å utfordre dem. Men, like fult må vi utfordre dem, for å komme videre i livet. Vi vil ikke føle oss på plass og kjenne oss hjemme i vårt eget liv om vi ikke gjør det. Vi vil føle at det er noe som mangler, før eller siden. Om så er om vår verden er liten, og vi lever trygt og enkelt, kanskje med nok penger og status til å være på rett side. Så ser vi likevel at vår egen medfølelse og andres tilstedeværelse (begge delene viktige og gode elementer) trekker oss bort fra dette idealet. Vi blir igjen usikre. Men, vi kan ikke være alene i livet, for vi er betinget av andre rundt oss. Vi kan heller ikke leve med falske idealer uten å føle at vi har feilet.

Å falle mellom to stoler.

Det er når vi ikke helt har forstått hvem vi er og hvorfor vi er at vi vil fortsette å falle mellom to stoler. Sosialt, relasjonelt og i vår identitet. For vi er ikke den vi tror vi er. Vi er ikke bare natur og vi er ikke fullstendig overlatt til omgivelsene i prosessen der vi former oss selv og våre liv. Men, når vi ikke helt vet hvordan vi kommer fra A til Å, så vil følelsen av å ha gått feil komme snikende fordi verden blir polariserer når vi er i midten av alfabetet. Her ligger noe av problemet, vi har lært å se verden kronologisk. Vi ser livet kronologisk og vi tror tid er noe vi har foran oss. Så vi planlegger og tenker «att når jeg kommer frem da blir alt bedre...». Ja, alt blir bedre, men usikkerheten og meningsløsheten kommer snikende inn og vi begynner å akseptere at det er slik det er. Vel, det er slik der er men samtidig ikke...

Vi lærer vårt verdensbilde i ord.

Vi lærer å se verden kronologisk. Der vi ser på livet som en historie fortelling. Det er historien om deg, de rundt deg og samfunnet. Det er historien om livet selv. Den historien er fortellingen om den du er skapt til gjennom livet. Du er et resultat av hendelser før og det er alt rundt deg også. Dette fører til en ideologi som sier at du ikke kan forandre hva og hvem du er om du ikke planlegger fremover med utgangspunkt i det som skjedde før. Noe som i og for seg fungerer om du fundamentalt bare var ett resultat av det livet du har levd eller dine arvematerialer fra dine foreldre. Du er noe mer, noe tilsynelatende tilfeldig. Men, jeg vil hevde at dette tilfeldige i livet og ved deg er den mest fundamentale siden ved deg og ved livet.

Se det fra en annen side...

Det begynner med å se livet fra en annen side. Først ser du på deg selv. Hvordan ble du til og hvordan vokser du til. Vi alle kjenner historiene vi vokser opp med. Jeg gjentar dem ikke her, jeg vil presentere noen nye for deg.

Du vokser opp. Ja, du vokser faktisk opp. Se for deg ett lite frø ute på en eng. Dette frøet får vann og næring og da begynner det å spire. Det får grener og så begynner det å spire knopper. Denne prosessen skjer også med deg. Du vokser til på samme måte som en plante. Det er faktisk du som gjør dette. Det er ikke noe som bare skjer naturlig med alle. Du gjør deg til deg selv ved å gjøre prosessen «vokse». Forskjellen er at du har vert en potteplante i en stue som var avhengig av å bli gitt næringen. Du vet ingenting om den naturlige prosessen å vokse, det vil si du blir ikke fortalt det med ord. Du vet enda mindre at dette er noe viktig du gjør. En vesentlig forskjell fra hva du lærer. Du lærer at dette «bare» er noe alle gjør. Det er det selvfølgelig, men hvorfor gjøre dette til noe som er så uviktig. Når dette er noe av det mest vesentlige ved deg. I stedet blir du fortalt hvem du er, som om noen andre kan fortelle deg det, når de ikke vet hvem de selv er engang. Faktisk er det slik at du har blitt motarbeidet hele din opp vekst av mennesker rundt deg. Ikke fordi de er onde, bare fordi de har lært at det er slik det skal være. Nå til noen eksempler på dette.

Da fikk du ofte høre «ikke skap deg...»

Husker du når du var liten og begynte å eksperimentere med hvem du hadde lyst til å være. En helt naturlig prosess der du lurer på hvordan det vil være å være autoritær, lederen og oppføre deg annerledes eller bare være noe helt annet. Som en annen person for eksempel.

Har du tenk på hva disse ordene egentlig betyr? Ord betyr så mye mer enn det vi tenker over, og ofte ligger det skulte sannheter i dem. Som for eksempel «ikke skap deg...» Vel, det er jo egentlig umulig å ikke skape seg selv. Jeg vet det betyr, «det er ikke du som bestemmer hvem du er...». Ikke skap deg er jo veldig nedsettende om noe så fantastisk som å skape seg selv. For du har gjort det hele livet. Som en plante vokser helt på egen hånd, har du vokst opp helt på egen hånd. Du har riktig nok fått mat og hus og trygget, slik at du kunne vokse opp. Men, du har også blitt fortalt hvem du er, og «ikke skap deg» er å definere skapelsen av deg som noe nedsettende. Noe du ikke skal gjøre. Det er nettopp det vi gjør opprør mot i ungdomsårene. Vi vil bestemme hvem vi er selv. Men, vi har ikke lært hvordan, for vi har lært at å virkelig gjøre det er noe som er negativ. Det er å skape oss selv har vi gjort hele livet. Men, vi har blitt programmert med troen på at vi ikke gjør det. For den biologiske prosessen i kroppen din kan miljøet rundt deg bare styre ved å begrense deg og vill-lede deg.

De fortellingene vi vokser oppmed.

Det er-fortellingene vi vokser opp med og negativ innprenting av identitetsskapende prosesser som gjør ett menneske liten. Er-fortellingene er fortellinger som forteller deg hvem du er. Negativ innprenting er identitetsskapende prosesser som sammen med fortellingene forteller deg hva du er og hvorfor du er. Når disse fortellingene er ufullstendige eller direkte vill-ledende hva tror du da skjer med deg og din selvfølelse?

Dette emnet er for stort til å forklare i sin helhet i bare denne artikkelen. Men, alt vi gjør i livet og alt vi tror på, inkludert språket vi bruker inneholder sannheter som vil rokke ved livet ditt og gjøre din stabile ustabile virkelighet om til noe du ikke kjenner igjen. Du er så mye mer enn det du tror du er. Det er alt jeg har å si om den saken i dette dokumentet.

Vel, en liten slutt kommentar.

Jeg har sakt det før, «egoist» er ikke et negativt ord. E-go-ist... e – (jeg) go (er god) ist (noe jeg er med/i meg selv) «jeg er god med meg selv». Det er en egentlige betydningen av egoist. Det å ville ha for seg selv. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke vil at andre skal ha. Men, det er det du har lært at det betyr som barn, slik at du skal dele.

Jeg har mang mange slike på lager, «alterert». Ja det står i templer og kriker. Hvorfor gjør det det og hvorfor heter det «alteret»? Det står i templer fordi du skal tilbe noe, noe som trekker deg vekk fra sannheten om hvem du er. Du skal ikke ha fokus på hva dette ordet egentlig betyr. For gjør du det kan ikke samfunnet kontrollere deg. Men, det betyr egentlig alt-er-et. Her med en t i ett men du forstår poenget. Ikke alle ord er satt sammen slik. Men, mange nok og noen ganger har de mistet sin egentlige betydning. En betydning som fundamentalt kan forandre livet ditt.

Jeg vil avslutte i dag med det jeg gjentar gang på gang. At all lidelse kommer i fra kjærlighet. For om du ikke elsket seg selv ville du ikke lidd når noe skjer med deg. Men, hvis ingen ting skjedde med deg ville vel livet vært kjedelig, eller hva?

Jeg ønsker deg det beste i livet, uansett hvem du er eller hvor du er i verden.

Forfatter og multikunstner

David Dominguez