Natt filosofen

Når jeg ikke får sove...

Dette er en artikkel skrevet klokken 05.00 12.04.2023. Våknet opp for en halv time siden og ikke noe poeng i å prøve å sove. På denne tiden av døgnet, om man våkner, er det tid for å skrive litt. Men, om hva?

Det er mange ting jeg kunne tenke meg å skrive på, fortelle om. Blant annet tid. Men, jeg har skrevet om tid, så mange ganger før. Ja, jeg har skrevet om det i boka min «Depresjonens fornektelse». Der jeg hevder at tid ikke eksisterer. At tid er en målestokk som brukes til å måle bevegelse. Hvordan vi beveger oss og hvordan verden beveger seg. Hvordan vi blir eldre fordi våre kropper slutter å fornye seg målt over tid.

Jeg kunne skrive en liten utfordring til forskere å bevise at tid eksisterer. 

De ville svare med å si jeg måtte bevise at tid ikke eksisterer og heller ikke bry seg om hva jeg måtte si eller mene om det. Så ville jeg si at det ikke var jeg som levde etter et begrep som ikke hadde rotfeste i virkeligheten. Så at det derfor ikke var opp til meg å bevise det, nettopp fordi det ikke kan bevises. Jeg kan like lite bevise at tid ikke eksisterer som noen andre kan bevise at tid gjør det. Så derfor spør jeg da hvorfor noen tror på noe de ikke kan bevise. Vel, mange tror på Gud. De kan ikke bevise det, men de tror på det. Forskningen har derimot bygget sine teorier på ting de kan bevise. Så jeg lurer på hvorfor de ikke går i gang med å bevise at tid eksisterer som noe annet enn en målestokk. Jeg vet selvfølgelig svaret på hvorfor. Det er fordi, som oss alle, bruker tidsbegrepet hver eneste dag. Akkurat som man kan måle hvor langt man har gått, eller hvor langt det er mellom noe. For eksempel mellom to byer. Så bruker vi tidsbegrepet enda oftere. Det er det første vi gjør når vi står opp. Vi ser på klokken.

Så hva i all verden ønsker jeg å oppnå med å si at tid ikke eksisterer, som annet enn en målestokk. Når vi har så mye nytte av det. Jeg ønsker ikke å komme til livs nytten vi har av tidsbegrepet. Jeg ønsker å komme til livs ulempene vi har. Der vi ofte stresser og arbeider mot noe i fremtiden og henger oss opp i noe som skjedde i fortiden. Vi vet jo at en meter er en meter fordi vi er enige om hva en meter er. På den samme måten er vi enige om hva et minutt er. Det ville jo være upraktisk noe annet. For disse diksjonene ble gjennomført av forskere for flere hunder år siden. Man laget en standar.

Hva annet kan jeg skrive om. 

Jeg kan skrive om avtalen jeg skulle vært på i går, som jeg glemte fordi jeg lever litt for mye i øyeblikket. Ja, det var lagret i kalenderen på telefonen og jeg har til å med gledet meg til møtet jeg skulle på. Men, jeg ble for opptatt med andre ting, og telefonen lå i en veske i gangen. Der hørte jeg den ikke når den plinget. På tide med en fysisk kalender på veggen kanskje. Da det er lenge siden jeg har blitt frustrert over å ha glemt noe som jeg virkelig ønsket å være med på. Kanskje jeg bare trenger å skrive det ut av meg.

«@#?*¤@ GRRRRRRRrrrrrr &'z!@%§@»

Men, om hundre å er alt glemt sier de, og det var vel kanskje ikke meningen at jeg skulle delta på dette møtet. Det hjelper jo ikke å dvele for lenge ved det. Så der kom argumentet mitt om tidløshet til sin rett. For jeg kan leve i øyeblikket, ja kanskje glemme enkelte ting inn i mellom, men på den andre siden, så har jeg det så mye bedre når jeg ikke går rundt å er redd for å glemme noe. I hvert fall burde jeg ikke bruke «tiden» på å dvele ved det. Gjort er gjort og spist er spist.

Ute er himmelen grå, svakt rosa og blå. Jeg hører ett tog passere i det fjerne, men vet ikke om det går nord eller sør over. Fuglene har ikke begynt å synge enda og klokken er 06.00.

Jeg logger ut.

Ha en god natt eller dag,...

Med hilsen David Dominguez