Når jeg ikke får sove...
Dette er en ny serie med artikler som jeg
skriver på natten. Når jeg ikke får sove. De handler som alt
mellom himmel og gjord. Men, mest av alt handler de om livet selv.
Dette er den første artikkelen i serien.
Klokken er 01:00 og jeg får ikke sove. Når jeg la meg var jeg trøtt. Jeg lå ikke en gang å vred meg. Jeg bare ble liggende å tenke på morgendagen. Da kommer dagen da jeg fyller 55 år. Som om det betyr noe for meg.
Ingenting.
Så hadde Anne lurt på om vi skulle gjøre noe i morgen, som å gå ut å spise, men jeg vil ikke. En av grunnene er at vi ikke har råd til å spise ute. Vi kjøpte pizza i dag, og spiste den hjemme, sammen med et barne barn. Men, dette var før hun foreslo å spise ute. Den andre grunne er at jeg rett å slett ikke har lyst.
Jeg har mer lyst til å lage åpent hus på Annes Hjerterom. En åpen kafe dag, en filosofisk kafe. Men, det kommer jo helt an på om jeg er i form til det i morgen. I dag ble det en lang dag, uten at jeg kunne legge meg å hvile meg på dagen. For jeg var å passet kafeen. Nå var det jo bare meg, en venn og ett barnebarn der, men likevel måtte jo noen være der. Resultatet av det er at jeg mest sannsynlig blir for sliten til at jeg kan ha åpen filosofisk kafe i morgen. Vel, i dag. For det blir i dag 30.03 at dette kunne bli. Om det skulle bli, ville jeg ha spandert kaffe på alle som kom. Så ville jeg laget en liten filosofisk meny, der jeg foreslo samtaleemner. Det hadde vert artig. Det hadde jeg likt å gjøre på min bursdag. Alt sammen uten noen sanger, uten noen presanger og ikke minst uten noe stress. Med stress mener jeg da, uten at andre fortalte meg hva de ønsker av meg. Det hadde vert en veldig fin bursdag. Men, det jeg aller minst vil ha, er et selskap. Masse gjester, kaker og presanger. Herre gud å jeg er glad jeg slipper det.
Hvorfor akkurat en filosofisk kafe dag, der jeg spanderer kaffe.
Vel, hvorfor ikke. Jeg mener en god og gjennomtenkt livsfilosofi er det beste man kan skaffe seg i livet. Selv har jeg det.
Muligheten til å høre andres sin og å dele min med andre er grunnleggende i en god relasjon. For vet man noens livsfilosofi så kjenner man dem. Selv om de ikke klarer å følge den, så kjenner man dem. Uansett hvor langt ut i helvete den måtte være, så kjenner man denne personen, så godt det lar seg gjøre. Selv når noen ikke har noen egen livsfilosofi, så kjenner man dem. For de viser om de har tenkt gjennom seg selv og sitt liv. De viser hva som er viktigst for dem, og ikke minst viser de hva de forventer av andre og seg selv. Hva mer trenger man å vite om noen?
Min livsfilosofi er sammensatt, gjennomtenkt men også enkel.
I det siste har jeg vert opptatt av å dele ideen om at all lidelse kommer fra kjærlighet. Jeg vet det høres rart ut. Vi har lært at lidelse og kjærlighet ikke går hånd i hånd.
Men, ingen vil lide som ikke elsker seg selv. Man, må elske noe for å lide over det. Så derfor kommer lidelse i hvilken som helst form fra kjærlighet. Men, det betyr ikke at vi bør slutte å elske. Vi kan ikke slutte å elske. Beviset på dette er at vi alle i noen forstand lider. Lider av å være redde for at noe skal skje med de vi er glad i. Lider av forskjellige sykdommer eller skader. Lider av forskjellige mentale tilstander. Vi kan lide av å ha for mye av noe og for lite av noe. Vi kan lide av bekymringer eller likegyldighet. Mot alle former for lidelse har jeg funnet bare en kur. Å elske seg selv, noe vi bekrefter at vi gjør fordi vi lider, så derfor gjør uansett. Vel, siden vi elsker oss selv så trenger vi bare å verdsette denne kjærligheten vi har i oss mer enn noe annet. Vi kan elske andre gjennom den, vi kan elske noe gjennom den og vi kan elske oss selv gjennom den. For desto mer man lider, desto mer bekrefter man strøelsen på kjærligheten. Det eneste man trenger å gjøre da er å anerkjenne at den er der. Være oppmerksom på kjærligheten.
Nydelig.
Dette er en helt nydelig livsfilosofi. Perfekt og uangripelig. Om noen angriper den, angriper meg for de jeg elsker. Da vil selv min lidelse være en bekreftelse på at jeg har rett. Så da har jeg rett uansett.
Men, det viktige er å ikke misforstå dette. Det virker ikke den omvendt vei. Nei, det å skape lidelse hos andre vil ikke gjøre deg til et godt menneske. Det gjør deg bare kynisk, der du forventer at andre ser verden på samme måte som deg. Jeg forventer ikke at andre skal være enig med meg. Bare at de respekterer mine meninger, på lik linje med at jeg respekterer deres. Tros alt er jo livsfilosofi en personlig ide om hvorfor man lever. Hva som er meningen med ditt liv. Når det kommer til stykket er det jo opp til deg å velge hva dette skal være. Lar du dette valget ligge hos andre, da vil du nok mest sannsynlig bli ulykkelig. For andre kan ikke virkelig se hva du trenger for å være lykkelig. Det må du finne ut selv.
Så dette var nattens litt artikkel om livsfilosofi. Vi får se hva som skjer i dag når solen går opp. Kanskje sees vi kanskje ikke. Men, en ny dag blir det. Om ikke så har jeg skrevet om noe jeg er opptatt av. For noen av oss vil det kanskje gi noen mening.
I dag er det 30.03 og klokken går sakte mot 14:00, ha en fortsatt god natt...
Malerier og tekst av: David Dominguez