Meditasjon

Meditasjonspraksis...

Hva er meditasjon og hvorfor meditere fremfor å gå en tur i skogen, legge seg å sove litt eller bare drømme seg bort. Vel, det er egentlig ikke noen grunn for å velge å meditere frem for å gjøre en av de overnevnte. Men, samtidig får jeg ønske om å vise hva meditasjon kan gjøre for deg og hvorfor jeg gjør det. Hvordan det virker på kropp å sinn for meg. For meditasjon kan være forskjellig fra person til person. Noen lærere sier man må sitte på en bestemt måte, tenke eller ikke på en bestemt måte. Mange kan være ganske så bestemte når de rettferdiggjør sin måte å meditere på. Jeg ønsker ikke å være en bestemt og dømmende lærer eller formidler. Jeg ønsker å vise hvordan meditasjon er viktigere og viktigere for meg. Hvordan det har gitt meg innsikt i meg selv og verden rundt meg. Men også hvordan jeg skyller av meg stresset som jeg opplever at hverdagen fyller livet mitt med. Det er terapi og helsefremmende på en gang. Noe jeg kan gjøre selv om jeg er så syk at jeg er sengeliggende. Det gjør så jeg på mine verste dager i min kroniske sykdom kan funger litt bedre. Det gjør meg mer tålmodig og mer trygg på meg selv. Hvem jeg er, hvorfor jeg er og hva som er meningen i mitt liv. Likevel vil jeg ikke påstå at meditasjon vil være like bra for deg som det er for meg. For vi alle har forskjellige utgangpunkt og forskjellige behov. Selv om vi i bunnen har de samme behov og følelser i mange farger og varianter.

Meditasjon er en aktivitet. En aktivitet som man kan gjøre alene eller i hvor store grupper som helst. Når man først har fått instruksjonen, vet hvordan man gjør det, så trenges ingen veiledning eller instruksjon. Selv om man godt kan mota instruksjoner i form av guidede meditasjoner. Ha signaler som starter eller avslutter en seanse. Ha former for prepper eller seanser som setter både den mentale eller ideelle tilstander for meditativ aktivitet. Bestemte puter eller en liten gong kan være slike verktøy som noen finner glede og nytte av for å skape den stemningen og tilstanden som fører til en god oppleves. For om noe er viktig så bør det være den gode opplevelsen man kan få, like mye som resultatet eller graden av dybde man skaper, ikke bør være tonegivende eller det ytterste målet av en meditasjon. Du må ha et åpent sinn for å kunne meditere, og meditasjon åpner sinnet ditt. Det vet de med erfaring bedre enn noen.

Vi kan dele meditasjon i tre grupper, liggende, stående og gående. Selv praktiserer jeg hovedsakelig liggende meditasjon, ved anledning sittende om jeg trenger en kort pause fra livet rundt. Gående i meget sjeldne tilfeller. Mine prepper er hodetelefoner og en telefon eller nett brett. For tiden abonnerer jeg på youtube og hører på musikk, guidede meditasjoner eller hindu/buddhistiske rituelle lydbilder. Jeg abonnerer på youtube for å kunne høre på en hel lydfil uten reklame brudd. Ja, jeg gjør mange ting som mange erfarne autoriteter ville sakt at ikke var rett. Men, jeg har prøvd alle mulige meditasjonsteknikker over mange år. Jeg regner meg selv for erfaren og har funnet mine prepper og min måte å meditere på. Så når jeg velger min måte å gjøre det på er det ut fra erfaring om hva som virker best for meg. I mitt liv og i min helsemessige så vel som praktiske løsningsorienterte meditasjonspraksis. Jeg bruker noen ganger guidede meditasjoner andre ganger kan jeg for eksempel høre på filosofi, spesielt Allan Watts, Eckhart Tolle eller Ram Dass. Jeg føler meg frem og noen ganger kan jeg bytte lydfiler flere ganger før jeg velger en. Jeg mediterer fra 30 minutter til 2 timer. To ganger om dagen. Om morgenen og mitt på dagen. Min er faring er at man ikke bør gå i dyp meditasjon mer en totalt 3 timer i døgnet. Da jeg finner det vanskelig å sove om jeg gjør det. Derfor er det sjelden om ikke i det hele tatt at jeg mediterer om kvelden.

Noen sier at man ikke skal trenge å bruke musikk eller guidede meditasjoner fordi målet med meditasjon er å stilne tanker og bygge opp sin egen kontroll over eget sinn. Jeg har vert der og gjort det. Men, funnet at det mer er en idrettsprestasjon for hodet enn en nødvendighet. Det er greit å være selv-praktisert dyktig uten å mene mann er best eller søke tilstander som etter noe ideale gjør deg bedre enn andre. Om du føler deg fornøyd med din meditasjon og måten du gjør det på. Om du får det du ønsker ut av meditasjonen du praktiserer. Hvem er de som kan si du gjør det feil. For slik jeg ser det er din holdning til meditasjon like viktig som hvilken tilstand du er i når du mediterer. Jeg mener det er mye viktigere å praktiserer enn å prestere. Da jeg mediterer som jeg lever. For jeg har bestandig levd etter det prinsippet at jeg gjør det jeg gjør og er den jeg er. Så får andre finne ut om de mener det er bra nok for dem. I det daglige liv kan den holdningen og innfallsvinkelen til livet fremstå som arrogant og egosentrisk. Men, i meditasjon er det en fundamental fordel, ikke en nødvendighet men helt kalt en fordel, å være trygg på sin egen praksis og stole på at det man gjør er rett for deg. For om noe er meditasjon, noe du gjør bare for deg selv. Da det skjer inne i deg helt på dine egne premisser og da bør, slik jeg ser det, premissene være dine. Dette er et to-egget sverd. For hvordan da meditere godt uten å stole på at du gjør det rett? Vel, det finnes bare en måte å gjøre det på. Du må gi opp ideen om at det finnes en rett måte å gjør det på. Du må gi slipp på en resultatorientert tankegang. Begynne å praktisere og prøve ut, over tid, flere forskjellige metoder til du har funnet en du føler passer. Den vil passe en stund. Så vil du gå lei, prøve noe annet... Den vil passe en stund, så plutselig forsvinner effekten og du lurer på hva du gjør feil. Da må du vende tilbake til ideen om at du ikke kan gjøre noe feil. Noe som i seg selv er sunt for deg. For vi alle ønsker jo ikke å gå med en følelse av at vi feiler. Da ser du sikkert hvordan en av bivirkningene av min meditasjonspraksis kan på den ene siden skape egosentriske tilstander mens på den andre siden skape gode følelser. Hemmeligheten er å se sine mørkeste sider og beste sider, for de begge er to sider av samme sak. Min egosentriske meditasjonspraksis er ett helhetlig speilbilde av meg selv og mitt liv. Den bringer meg dit jeg ønsker å være mentalt og fysisk. Da den får meg til å føle meg hel på godt og vondt. Men også hjelper meg bort fra smerte og lidelse som er knyttet til min kroniske sykdom. Der meditasjonen av-spenner muskel kramper og lindrer en bestandig tilstedeværende hodepine. I den sammenhengen er det tveeggede sverdet de enorme fysiske forbedringene det gir i mitt liv, i en praksis som er helt avhengig at jeg gjør det uten mål om noen form for mål og resultat. Det er lett å falle i en felle her, en felle man legger for seg selv. Da jeg om jeg ikke praktiserer ender opp med å gradvis bevege meg til ett immobilisert smerte regime, der kroppen min svekker meg så mye at jeg kognitivt sliter med å se meg selv og andre klart. Likevel påstår jeg at min ide om at resultatet er en bivirkning, er rett. En bivirkning jeg har så mye igjen for at jeg noen ganger må minnes på hva som skjer om jeg glemmer av hvorfor jeg mediterer. Jeg trenger det men kan ikke fokusere på at jeg trenger det for å gjøre det. Dette er yin yang filosofi i praksis. Der smerte og nytelse fletter seg i hverandre og er avhengig av hverandre lik som lys og mørke er avhengig av hverandre. Min meditasjon og min livsfilosofi hører sammen og er relatert til hverandre på den samme måten. En rituell praksis som minner meg på hvem jeg er og hvorfor jeg er, som samtidig gir meg så mye glede og livskraft. Så jeg har en resultat orientert meditasjonspraksis som innebærer at jeg ikke har en resultatorientert meditasjonspraksis. Det er totalt selvmotsigende. Derfor nettopp bekreftelsen på at det er rett praksis. Forstår du dette prinsippet forstår du at det ikke er noe å forstå. Alt er som det er. I livet ditt, og det er fra ett perspektiv perfekt. Da ideer om det perfekte sender deg i et jag etter noe som er alt annet en jordnært. Men at det jordnære uperfekte er det perfekte du selv kan velge hvordan du vurderer. Det samme gjeller for deg, for meditasjon og for livet og din livsfilosofi. Vi kan summere det opp til at alle ideer, regler, holdninger, moral og meninger er uviktige konstruksjoner. Men, vi trenger disse rammene, som de innebærer, for å kunne leve, tenke og nyte livet. Om ikke faller alt fra hverandre. Vi trenger orden for å være fri og vi trenger frihet for at alt skal være i orden. Meditasjon er ikke noe unntak her. Vi trenger strukturert meditasjonspraksis for å bli fri i kropp og sjel. Vi trenger frihet i kropp og sjel for å kunne praktisere en strukturert meditasjonspraksis.