Lyden i ditt indre landskap.
Lyden i ditt indre landskap.
Kan du kjenne din egen kraft strømme gjennom deg,
som en elv fra et land langt borte?
Kan du kjenne energien i verden rundt deg vibrere gjennom deg,
som får deg til å føle deg i ett med alt?
Kan du høre alle verdens lyder som selv i stillhet,
overdøver dine tanker og former dine øyeblikk?
Du er kraften.
Du er lyden i ditt indre landskap.
Som et speilbilde av verden summer du lydløst.
Sitrer varmt i drømmen om noe mer.
Du er drømmen.
Du er drømmen. Du er evig og uforanderlig i din reneste form. Men du har gjort et valg. Valget å skape nye pulser, nye danser og nye relasjoner. For hvem kan vite hva et valg innebærer? Som en dråpe i havet strømmer valgene inn i livet, vi har bare muligheten til å dytte dem litt mot lyset. Vi vet ingen ting om resultatet.
Kan du høre ditt hjerte slå.
Kan du høre ditt hjerte slå? Kan du kjenne blodet strømme gjennom dine blodårer? Kan du føre elektrisiteten i kroppen din strømme uavbrutt inn i natten? Du er alle transformasjoner av energi som universet fullbyrder i form av deg, som levende pustende vesen. Du er en puls, du er ett åndedrag, du er visdom i sin reneste form. Du ser det når du studerer et blad, ett snøfnugg eller kjenner regnet falle mot ansiktet, som er forvrengt i smerte eller nytelse, glede eller sorg, og dine følelsers farger er like vakre som en regnbue. Kan du studere deg selv på den samme måten? Kan du kjenne ditt indre med samme innlevelse som du nyter en humles summing? Er ikke du også naturens lyder?
Du er ditt indre landskap.
Du er ditt indre landskap. Hva er lyden av det? Hva vet du om deg selv annet enn det du kan sanse? Kan visdom måles i meter? Kan erkjennelse veies? Kan oppvåkning skje uten at du noen gang falt i søvn? Kommer du ikke fra det samme mørket som du går til den dagen du dør? Eller var det lyset? Eller forandrer du deg, som sommeren forandrer seg til vinter? Som dagen forandrer seg til natt? Som innpust alltid følger en ut pust? Når det siste hjerte slag har skapt ett nytt univers, som et big bang i livets kropp, vil du trekke pusten igjen. For hva vet vi om pust, når den ikke kan fanges og studeres? Hva vet vi om hjerteslag om vi ikke kan nyte rytmen og fortape oss i pulsen? Du er som bølgene på havet. Men er du en bølge eller er du havet?
Senk skuldrene, trekk pusten, kjenn på din indre kraft. Dette er deg. Du er både lyd og følelser. Du er din smerte og nytelse. Lik som havet er kan storme kan ditt indre storme for så å ligge blikk stille og la deg speile din sjel i dens rene og urørte overflate. Kjenn hvem du er. Føl hvorfor du er. Vit hva du er, ikke gjennom ord eller tall. Ikke gjennom vitenskap. Men gjennom å kjenne, lytte og føle.