Kunsten å leve godt.

Av David E. Dominguez

Bladene har for lengst falt av trærne og snøen ligger kram og kald over skogen. Det er vinter. Kalde netter og en solgløtt på dagen som bryter i rim på vinduer. Når grade stokken kryper under -10 vet vi at det er vinter. Vinteren er vakker og farlig. Sik livet også kan være. Har vi et varmt hus og varme mennesker i livet, som gir oss tilhørighet og kjærlighet, da har vi mer enn det vi trenger for å leve. I kalde nord trenger vi varme og god mat. Men, vi trenger også utholdenhet.

Du er deg. 

Du er akkurat den du trenger å være. Du er ikke bare perfekt som du er. Du er i din innerste sjel, styrken og gleden som gjør livet verd å leve. Du er meningen med livet, i deg selv og av deg selv. Da kan ingen kulde fysisk eller psykisk knekke deg. Da vil du gjøre det som må til for å holde varmen på alle måter. Varme relasjoner er ikke en selvfølge, men du må ha en varm relasjon med minst en person. Denne personen er deg. For du er senteret i din virkelighet, og denne virkeligheten trenger ikke være akseptert, godkjent eller forstått av andre enn deg. Du trenger ikke være enig med noen om noe. Men, du kan likevel leve uten å gå til krig med verden. Konflikt med samfunnet, andre land eller mennesker generelt er ikke bare et valg. Men, det kan være mer enn valg og leve konfliktløst. 

Det kan være en livsstil. 

I kjernen av å leve konfliktløst kan man finne sine svar. Finne sine mål, mål som ikke en gang trenger å være virkelige. Men, mål i seg selv er bare å løpe uten mål og for meg er dette å sette seg mål ganske så uinteressant. Men, for de fleste er det å sette seg mål viktig for å føle en progresjon. Jeg kan forklare hvorfor jeg ikke setter meg mål. 

Jeg kan lage meg drømmer, men legger ikke mer i dem enn at de kan skrotes. 

"Jeg har ikke tapt noen ting om jeg ikke kommer til et sted jeg måtte drømme om."

En kryptisk setning som sier at jeg allerede er der. Å være er målet i seg selv. Dette er hemmeligheten med å ikke fryse, fryse verken i kropp eller sjel. For man kan ikke hindre at man noen ganger fryser, noen ganger lider av noe. Men, man kan erkjenne at å føle smerte så vel som nytelse er en del av det å være et menneske. For en dag skal bladene falle av trærne, og jeg skal visne bort. Bli til jord eller aske. Graves ned i jorden eller brennes. Dette er min fremtid. Hva er da alle de mål jeg måtte ha satt meg. Skal jeg vurderes av andre i fremtiden etter mine målsettinger. Nei. Jeg blir vurdert ut fra hva jeg har gjort. Jeg blir vurdert ut fra hvem jeg var, og selv i kjølvannet av mitt eget liv vil bare idealer om suksess eller mangel på dette overleve. 

"Jeg bruker å si at de som kjenner meg de kjenner meg ikke, uten at de kjenner seg selv." 

Erkjenn sitt selv. 

Det innerste vesen av sin egen bevissthet. Kjenner man seg selv da tror man ikke på noe annet enn det man har erkjent. Man lar erkjennelsen styre livet ikke idealene. For idealene blir tatt av vinden og arbeidet mot dem er like flyktig som vinden som snur eller stilner hen. Der vi klager når det blir storm rundt oss og tror vi eller andre har skylden for stormen.

To mennesker som krangler om hvem som sa hva, er to mennesker som strever etter idealer. De tror de har en rett til å beskytte seg selv. Selv mot noe andre mener. For de har noe som heter et "rykte". Et sosialt verktøy de bruker for å være noe som heter "populær". De er en "suksess". Som er noe vagt, formbart og flyktig som vind. Men hvor ligger din styrke i dette? Hvem er du i dette? I denne suksessen? Hvem er andre i forhold til deg i suksessen? «Å nei jeg ble ikke invitert»

Kanskje er det bare mine personlige egenskaper som ligger i bunnen for de idealene jeg har. Idealet om å ikke ha noe ideale. Jeg tror ikke det, men velger å holde muligheten åpen. For å ha et ideale må jeg ha noe å streve etter. Personlig gjør jeg ikke noe motivert av et bestemt resultat. Jeg gjør det jeg gjør for å fremme noe jeg både føler sterkt for og tror på. Jeg tror på deg og din indre styrke. Jeg tror på kraften i deg. Du kan kjenne den strømme gjennom kroppen som en følelse eller energi. Du kan kjenne at du puster. Hva er ikke viktigere i livet enn å være bevist sin kropp, sine følelser og sin indre kraft. Nyte hvert åndedrag. Samtidig som du erkjenner hvordan dette åndedraget er en symbiose med verden rundt deg. Denne følelsen er noe du kan dele med andre og se i andre. Denne kroppen er et tempel og andre har også et slikt tempel du kan omfavne.

David E. Dominguez 23.02.2022