Kunsten å bli gammel

Vi alle kommer til å bli gamle en dag. 

Vi kommer til å visne bort og bli en skygge av hva vi en gang var. Noen raskere enn andre. Så det blir lett en klisje å si at man må ta vare på seg selv mens man lever.

Vi alle kommer til å oppleve mye forskjellig gjennom livet og mens det står på kan man møte seg selv i døren, den døren er også en sving dør, så å bli gammel er for de heldige som får oppleve det, en sving dør. Det kan innebære funksjonssvikt og demens. Det kan innebære kroniske smerter og sykdommer. Det vil i høyeste grad innebære at man, for sin egen del, må finne en måte å ta det på.

Å føle seg ung

De fleste eldre sier de ikke føler seg gammel. At kroppen bare har sviktet dem, men at de fremdeles føler seg som de gjorde de siste 40 – 50 årene. Ungdommens energioverskudd kommer ikke til å vare evig uansett hvordan man føler seg, og overgangen fra å være nyttig og virksom, å bli pensjonist og kanskje føle seg unyttig og bli ensom kan sette i gang både bitterhet og depresjon.

Å føle seg gammel

Kan man forberede seg på livs kriser, kan man sette seg som et mål å møte den ultimate konsekvensen av å leve, med alt dette innebærer, på en måte som gir en et godt liv når man har så lite igjen av det? For dette er konsekvenstenkning og tilstedeværelse som man verken kan kreve eller forvente at noen klarer å ta med seg. Men, som alle ønsker og ofte tror at de klarer å oppnå, men som krever noe av enn som menneske av tilstedeværelse i sitt eget liv. Dette noe er en indre livsglede som ikke er bundet opp i hva du klarer å gjøre, hvem du kan gjøre det med og hvorfor du gjør det.

Dette kan virke litt kryptisk på de som lever sine liv bare utenfor seg selv, og ikke har brukt noe av livet sitt på å finne en lykkefølelse av å bare være til. Det bringer oss ned til å det eksistensielle i livet, som ikke handler om penger, makt eller status. Det handler bare om deg og hvordan du virkelig har det inne i deg selv. Ikke ubetinget av hva du opplever og hva som skjer i livet ditt, det kan fremdeles være vanskelig. Men, som en motvekt til det du måtte oppleve.

Dette er egenskaper noen skaffer seg før de blir gamle, men som man har stor nytte av uansett hvor livet man er. For når man er i en vanskelig livssituasjon kan man trenge den samme indre stabilitet og tilstedeværelse i seg selv som alle trenger.

Det å være tilstede i sitt eget liv og gjøre det beste ut av det kan høres arrogant når man står med begge bena i en krise. Det er ikke da man gjør forarbeidet for å stå stødig i den. Men, det kan være nettopp krisen som får enn til å forstå at dette er viktig å gjøre. Ikke bare for sin egen del, men for de man har i livet sitt. De man er glad i og vil at skal ha det bra. For om man ikke har det bra selv, hvordan skal man kunne være bra for andre uten å gjøre seg selv uviktig.

Du er viktig.

Du har lov til å være egoistisk og kritisk. Det er lov å føle og kjenne på følelser. Det er også lov å være glad selv om livet går i mot enn. Men, ingen ting varer evig og man kan lære noe av de gamle som har lært å nyte øyeblikket selv i en vanskelig situasjon. Dette kan læres og første skrittet er å erkjenne at det eneste du egentlig har er dette øyeblikket her å nå.

Det neste du må forstå er at lidelse er en bekreftelse på kjærlighet. Når man lider, hater og føler vonde følelser så er det fordi man elsker, elsker seg selv, noe og noen. For om man ikke elsket ville man ikke følt smerten. Denne kjærligheten er verdifull i seg selv. Den er den eneste veien ut av lidelsen, der lidelsen bekrefter hvor mye du elsker deg selv og noe mer ut over deg selv. Men, bare gjennom egenkjærligheten vil du kunne være den som elsker noe mer enn deg selv,

og dette er kanskje aldri mer viktig enn når man blir gammel.

Domiz 05.05.2024