Hun er så...
Hvordan er hun?
Er hun god eller ond, er hun hjemme eller ute, er hun fri eller en slave.
En slave for samfunnet, for mannen og for familie? Er det et valg, en rolle eller en plikt? Er det begge deler eller ingen av delene? Så snur jeg spørsmålet over på meg selv som mann. Er jeg maskulin nok, er jeg stødig nok, er jeg intuitiv nok, er jeg følsom nok, er jeg rik nok eller er jeg alfa nok?
Så slår det meg som mann at jeg måtte tenke litt mer om før jeg valgte de rette ordene om meg selv? Jeg valgte et enklere språk, et mer direkte språk og vinklet spørsmålene med vilje inn på de mer fysiske og konkrete idealene. Jeg kunne brukt alle spørsmålene på begge kjønn. Men, jeg skiller mellom dem for å legge frem et poeng. Poenget er at jeg ikke vet den egentlige grunnen til at vi føler så sterkt for å skille mellom kvinner og menn. Jeg kan alle argumentene. Jeg har hørt dem alle, både biologiske og sosiale konklusjonene og konseptene som florerer i samfunn verden rundt. Man studerer kvinner og menn og sammenligner rettigheter og plikter, så kaster man seg ut i en debatt der noen blir gjort til syndeboken, og får skylden for at man føler forskjellen er for stor.
For realiteten er at det er en stor forskjell på mange måter, det dør flere menn av sosiale, jobbrelaterte og militære årsaker enn kvinner. Kvinner lever fremdeles lenger og menn er fremdeles mer ensomme, tar oftere selvmord og sliter med å leve fult ut. Kvinner sine utfordringer er godt forstått og allment anerkjent men, de blir likevel ikke tatt nok på alvor av begge kjønn.
Nye trender.
Det er en trend på sosiale media som går løs på kvinners krav til menn, der det fremstilles som om kvinner har urimelige krav til menn og føler de har retten til å definere hva en god mann er.
Spesielt legger noen influensers vekt på tradisjonelle rollemodeller og alfa maskuline idealer, der menn nå er de som blir undertrykt av kvinner og ikke omvendt. De skylder ikke alltid direkte på feminismen, men de bruker bestandig trygghet og maskulin styrke som fundament for sine argumentene. Det ironiske er at man kan støtte mange av deres innspill rundt feminismen. Selv som ikke «alfa» mann, kan jeg si meg enig med veldig mye av det de sier. For kvinner har makt i form av sitt kjønn og sin seksualitet. De har makt ut fra sin biologiske kropp på så mange måter, akkurat som menn har det ut fra sin kropp men på et helt annet grunnlag. Denne nye trenden «likestilling» setter fokuset på har vært savnet innen likestillingsdebatten så lenge det har foregått en. Den åpenbare forskjellen mellom kvinne og menn som feminismen har prøvd å tone ned til at det ikke er noen forskjell i det hele tatt.
Det er et viktig spørsmål man må stille...
Er pendelen på vei til bake til tiden før feminismen sin fremmarsj? Jeg tror ikke det, men det er endringer i kjølvannet av den, der det sies tydeligere i fra at likestilling må ta hensyn til hele mennesket og ikke bare sosiale rollemodeller. For når ungdom går på nett og forteller om sine opplevelser og vurderinger av forskjellen på kjønn så bør de tas på alvor og ikke latterliggjøres. Trenden med latterliggjøring av menn som ikke finner seg en seksualpartner er nok på vei til å svinne ut, men da blir også hele bildet av Alfa hann og hva en attraktiv mann er satt på prøve, noe som er på høy tid. Så de influensers som kaster seg på kvinne trakasseringen har kanskje en dypere funksjon enn bare å være bøller, om enn at de gjør det på en lite overveid måte. De setter fokuset på det lim-bo-land mannen har vært i, i snart 50 år. Han må stå alene når han ikke lenger har en kvinne som støtter ham. For når ordtaket «Bak en hver stor mann står en kvinne» har blitt strippet til huden og hengivenheten han før fikk blitt til et tomt skall. Så er spørsmålet, har det alltid vært et tomt skall vi begge kjønn har måtte leve opp til, som inkluderte ideen om giftemålet mellom en kvinne og en mann til døden skiller dem av. Den har jo blitt utfordret på så mange måter som konsept at vi står blanke igjen. Hva annet har vi i samfunnet i dag enn en vag ide om nasjonalisme. Da må jeg si at jeg personlig håper vi kan kle Norge av landet og leve for det frem for et ideale om nasjonalitet, religioner og motsetninger. Vi er lei kriger startet av ledere som vil splitte oss frem for å forene oss. De prøver å sette oss opp mot hverandre, og slik har de beholdt sin makt i årtusener, og kanskje bare kanskje ligger det døde menn på slagmarken som resultat av dette frem for mannens påståtte voldelige natur. Alfa hann idealet peker mot ene herskeren som styrer og undertrykker alle rundt seg. Ingen kvinne ønsker «egentlig» å ligge med ham, de bare gjør det fordi de er redde for hva han kan gjøre om de ikke gjør det.
Jeg skal IKKE gå inn i debatten om hva kvinner foretrekker. Jeg tror faktisk ikke det finnes noen svar på dette annet enn statistikker. Jeg for min del forkaster en hver statistikk men tar på alvor hva mennesker tror på og lever etter. Likevel bør nettopp veien videre ikke dikteres ovenfra men få leve sitt eget liv. Det er nok også derfor mannen ikke har tatt opp parolene og møtt opp gatelangs for å KJEMPE for sine «rettigheter» som menneske. For menn ser ikke på livet engang som en rettighet. Vi har vokst opp med idealet om at vi må ofre oss for andre om nødvendig og jeg tenker det er et fint ideale å leve etter. Men det bør ikke glorifiseres som en dyd spesifikt for menn, da en kvinne vil ha den samme kjærligheten til seg selv som en mann, og vil ofre sitt liv like så mye som ham.
Jeg håper vi har kommet til det helt frie idealet om kjønn som handler om dyrke både forskjellene og likhetene. Sette pris på dem så lenge de blir brukt på en god måte og ikke fremmer et ideale om at den ene skal ha noen større behov enn den andre. Da det likevel er forskjeller så må man da også behandle hverandre litt forskjellig for å bli behandlet likt, uten å konkretisere dette som grunnleggende regler for hva kvinner og menn bør være.
Konklusjonen.
Vi er som mennesker forskjellige. Forskjellene mellom kjønn er vel egentlig bare snakk om å definere likheter mennesker har. Der noen har mer eller mindre av en bestemt type hormoner. De individuelle forskjellen mennesker i mellom kan være vesentlig viktigere enn denne hormonbalansen, der vi må forholde oss til alle mulig former for adferd og idealer. For hva som er viking i livet? Jeg mener, om en mann ønsker å finne seg en kvinne, så er det første kriteriet at hun er en kvinne. Når dette er oppfylt så kommer jo personlige egenskaper ganske høyt på listen. Vi kan si at for en heterofil mann så er «kvinne» implisitt i relasjonens fundament. Jeg tror en mann ser etter noe mer en bare det når han velger sin partner.