Går det mot en ny krig?

Jeg bruker å si: «Dette er feil spørsmål».

For ingen kan starte en krig om man ikke har to motstående sider.

Det vil si at de som bestemmer på begge sider av fjorden, har klart å overbevise folkene på minst en av sidene at de «andre» er farlige, hatefulle og ønsker å skade de du er glad i.

Det rette spørsmålet å stille er: «Elsker fienden barna sine?»

Selvfølgelig gjør de det. Men, de får høre de samme historiene om hvor farlige vi er.

Vi tenker: «Vi er jo ikke det farlige?»

Men, for de som bare hører at vi er det, de vet ikke bedre og lever bare i frykt for at vi skal komme å skade dem og barna deres. Selvfølgelig skal vi ikke det, eller... For bestemmer ledere at det er krig, hva annet vil vi gjøre enn å forsvare landet vårt? Om vi da blir kommandert til å gå inn i at annet land, for å sikre fred? Ville vi ikke gjort det? Om historien vi ble fortalt var at vi sikret vår egen frihet ved å slå ned trusselen i et annet land?

Vi ser tydelig at det er dette som skjer i Russland. Vi ser at Russere blir fortalt at NATO er den store fienden og dermed er NATO land fiender, og vi som er med i NATO er en trussel for det Russiske folket.

Så tenker jeg at vi må snu på dette bildet. 

Hvor mye bra har vi blitt fortalt om Russland i media de siste årene? Vel, vi blir ikke fortalt at Russere er fienden, men vi blir heller ikke fortalt om alt det som er bra i Russland, like lite som at Russere blir fortalt om alt det som er bra i Norge.

Så jeg har tenkt litt på hva som er årsaken til dette, og fant ut at det er ikke årsaken til hva man sier om hverandre som kan løse dette. Det hadde vært fint om vi kunne si mer gode ting om hverandre. Russere og Nordmenn. Men, vi styrer ikke media, vi vanlige mennesker sitter ikke på toppen av samfunnet som super rike eller politikkere og bestemmer hva som er an minnelig oppfatting. Vel, kanskje vi har mer makt enn vi tror.

Vi alle elsker barna våre.

I dag ser vi at politikkere i Norge, på stortinget og lokalt har en ting på sin agenda. Det er den viktigste saken i Norsk politikk.

Vi må ta vare på barna våre.

Det er akkurat det som vil skape fred i verden igjen. For Russere er glade i barna sine. De også ønsker å beskytte barna sine. De også vi ha fred i verden. Så hvorfor skal vi tro på ledere, media eller de som sier noen er fienden. Om noen er fienden så er det vi selv som er vår egen fiende, om vi ikke kan se gjennom det dårlige kamuflerte ønsket om krig mellom Øst og Vest.

Vi kan nekte å være med på det skuespillet og fortelle hva vi mener om hele greia, til våre politikkere i Norge. Så kan vi kreve at de, som er folkevalgte av oss, forteller hva det Norske folk mener om slik fandenskap som krig er. Vi bør gjøre dette for våre barn, for det er enda ikke for sent.

Tror du meg ikke. Vel, det er greit. Jeg tror heller ikke at det kommer en stor krig. Men, alle tegnene er der. Akkurat som Tyskland ble ruinert etter 1 verdenskrig, og det la grunnlaget for enda en krig. Så var Russland taperen i den kalde krigen. Siden har Russland måtte halte seg frem, sterkt bundet opp i avhengighet av USA og Europa som handelspartnere. Om dette var mer eller mindre selvforskyldt er uinteressant. Tyskland fikk enorm støtte økonomisk etter 2 verdenskrig og Russland ble åpnet for utenlandsk kapital og industri, men nasjonen i seg selv fikk ikke støtte. For vi i vesten mente at markedsøkonomi og demokrati var en gave stor nok. Vel, det viste seg å være feil. Russland burde fått hjelp til å bygge opp landet sitt etter den kalde krigen slik at det kunne bygge opp ett trygt og godt samfunn for Russere. Men, det de fikk bare markedsøkonomi og markedsøkonomi uten demokrati flytter makten øyeblikkelig over på de rikeste.

Så ser vi det samme i større og større grad skje i USA. Der markedsøkonomien styrer samfunnet og det er de rikeste som bestemmer. Avstanden mellom de rike og de fattige blir bare større og større der også.

Men, de rikeste og mektigste er også glade i barna sine.

Det er vår kjærlighet og forståelse om at vi er det samme. Vi er mennesker og ikke fiender. Vi må ta vare på hverandre ikke drepe hverandre. Vi må strekke ut en hånd til våre med mennesker i Russland og vise at vi ikke er fienden deres. Om mange nok av mennesker i alle land forteller sine ledere hva vi vil ha, frem for at vi lar dem fortelle oss hva de vil vi skal gjøre og mene. Da vil det ikke bli krig.

Det er så enkelt som det.

David Dominguez

forfatter og livskunstner