En gave til Norge
Viktigere enn både penger og luksus er livsfilosofi.
Mange har ofte spurt meg hva min livsfilosofi er, siden jeg skriver mye om livsfilosofi og om hvor viktig det er å være bevist seg selv. Som overskriften i dagens innlegg viser så ser jeg på min filosofi som en gave fra meg til Norge.
Jeg er kanskje kritisk til mange konsepter og ideer i det Norske samfunnet. Men, jeg er også takknemlig for muligheten det Norske samfunnet gir meg. Da det gir meg muligheten til å være akkurat meg selv uten å måtte være redd for å bli forfulgt eller trakassert.
Min livsfilosofi deler jeg villig med alle som er villige til å høre. Av ren og ekte takknemlighet for hvor godt det er å leve i Norge. Jeg er kronisk syk og her i Norge får man økonomisk støtte om man er kronisk syk. Det gir meg muligheten til å kunne være der for andre når de trenger meg. Ta vare på de rundt meg så vel som meg selv. Det gjør jeg også ved å spre min måte å se livet på. For mitt liv er fantastisk, og jeg har ikke bare alt jeg trenger. Jeg har det godt også. Derfor er det helt naturlig å ønske å gi noe tilbake.
Jeg tenker ofte på hva jeg kan gjøre for å nå ut til mennesker der ute. Helst så mange som mulig. Men, jeg har også en frykt for det å bli synlig. Jeg liker godt mitt privatliv, der jeg ikke synes og kan ytre meg uten å bli utfordret. For jeg konkurrer ikke med noen. Jeg bare vil dele. Men, for å dele må jeg ut der på nett og blant folk. Det er jeg selv som er det største hinder for at det skjer.
Min livsfilosofi er enkel og komplisert på en gang. Enkel fordi den bygger på noen enkle sannheter. Komplisert fordi den kan brukes i alle livssituasjoner og sammenhenger. Min livsfilosof er dyp og gjennom tenkt, men den er også enkel å forstå. Likevel er den også vanskelig å forstå for mange.
Jeg opplever at de som leser boken min ofte legger den bort for å kjenne etter og fordøye det de har lest. «Depresjonens fornektelse» er en lettlest bok, men skrevet som en reise inn i mennesket, der jeg utfordrer leseren til å se livet med nye øyne. Noen ser på boken som en lære bok. Andre på den som filosofi eller klarer ikke å sette ord på hva den gir dem. Men, ingen til nå har sakt den var dårlig eller direkte feil. Alle tilbakemeldinger har til nå vært positive. Det er veldig hyggelig å få positive tilbakemeldinger, men det er helt sikkert noen som ikke har likt den også. Det ville vært rart om det ikke var det.
Fremdeles planlegger jeg en bok nummer to, samtidig som jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan skape tillit hos folk slik at de vil lese boken min. Ja jeg mener lese boken, for det er viktigere at de leser den enn at de kjøper den. Selv om pengen fra et salg kommer godt med når jeg skal gi ut bok nummer to. Så som du forstår så verken ønsker jeg eller trenger jeg pengene fra boksalg for å leve eller ha det bra. Jeg ønsker bare å kunne leve og ha det bra, samtidig som jeg sprer min livsfilosofi.
Hva er det som er så bra med min livsfilosofi og hvordan skiller den seg fra andres?
På noen områder er ikke min livsfilosofi annerledes enn de fleste. Det er like mye tanker om livet og hva som gjør det verdifullt, som kontroversielle tanker om livet. Men, både de helt vanlige ideene som de uvanlige, er like viktige og fundamentale for at man skal kunne leve godt. Det er enkelte ting jeg er overbevist om at ikke gjør deg lykkelig. Som for eksempel penger, makt og overdreven mistenksomhet. Vi lever i dag i et samfunn som hele tiden minner oss på hvor farlig verden er. Det gjennom media. Derfor spør jeg blant annet om «Hvor så du sist vold, uten om på tv eller nett?» Svarer du ærlig på det spørsmålet, så blir du automatisk mindre redd for verden. Vi lever på en trygg planet. Vel, ikke mer trygg enn at vi både kan bli syke, skadet og dø, men mye tryggere enn det inntrykk media gir oss. For media setter alt på spissen. De skal selge nyheter. Jeg for eksempel blir usynlig i forhold til de store mediebedriftene. Jeg har kanskje 50 lesere på nett. Jeg håper å nå flere og jobber med tiltak for å nå ut til flere. Men, ute på nett er det millioner som gjør det samme som meg. Ser jeg på dette som en kamp og konkurranse så kunne jeg bare gi opp med en gang. Men, jeg ser på dette som min gave til Norge. Til det Norske folk. Til de som leser og skriver på det samme språk som meg. De vil jeg nå. Om jeg bare når en person, og påvirker en person til å leve et bedre liv for seg selv og andre. Da har jeg gjort mitt.
Det betyr ikke at du må være enige med meg.
Jeg trenger ikke at en eneste person er enig med meg. Det eneste jeg ønsker er at de tenker gjennom hva jeg skriver. Tar til seg hva jeg formidler. Det er ikke det samme som å være enig med meg.
Det jeg ønsker er at jeg påvirker andre til å gjøre det jeg har gjort. Vurderer sitt liv og sin livskvalitet ut fra nye kriterier. Så kjenne etter om noe av det klinger i forhold til hvordan de ser på livet sitt nå. Om de kommer frem til at de lever et godt liv, så har jeg gjort mitt i å sette fokuset mot akkurat det. Kanskje var fokuset mot det der allerede. Da har jeg gjennom min bok eller min blogg, bekreftet for dem at de ikke er alene om å se livet fra en positiv side. Uansett som de er enige i min livsfilosofi eller ikke. Uansett som de har en livsfilosofi selv eller ikke. For selv om du er totalt uenig med meg, så vil våre motstridende meninger hjelpe oss begge med å stå sterkere i oss selv. Da vi erkjenner forskjeller gjennom uenighet. Klarer vi begge å gjøre det uten å være fiender, da skaper vi begge en fredelig verden i sammen.
Som jeg skriver i «Depresjonens fornektelse» at «...uenighet er en nødvendighet, det setter jo motstridende ideer i ett litt annet lys...»
Min livsfilosofi har reddet mitt liv.
Min livsfilosofi har tatt meg ut av depresjonens klamme grep, gitt meg gråt og latter. Lagt grunnlaget for mange spennende samtaler med andre.
Min livsfilosofi følger meg «ordløst» ut døren hver dag. Den skifter farge og form og stadig lar meg leve i øyeblikket der alt kan skje og skjer. Jeg prøver å speile livet selv i min livsfilosofi. For hva er poenget med en livsfilosofi om den ikke gjenspeiler det livet vi har, på en mest mulig positiv måte. Samtidig som den retter kritikk mot det som man mener er verd å kritisere.
Min gave til deg er min livsfilosofi. Samtidig gir jeg deg litt av mitt liv. For jeg bruker en del av mitt liv på å forme og dele denne filosofien, samtidig som jeg bruker litt av mitt liv på å dele det jeg kommer frem til. Da bruker jeg ikke av min tid, for jeg har ikke noe tidsbegrep i min livsfilosofi. Jeg er helt sikker på at tiden ikke eksisterer.
«Tiden er en målestokk på bevegelse. Der vi måler jordens rotasjon rundt sin egen akse og solen. Ja, også månen sin rotasjon rundt jorden. Tid har ingen ting med hvor gammel du er å gjøre. Hvor gammel du er måles i tid bare for at vi skal kunne ha et språk rundt perioder av livet, som sier noe om vår livssituasjon.»
Bare et lite eksempel på hvordan jeg bryter med vanlig oppfatning. Jeg har flere slike kontroversielle meninger.
For eksempel:
Samfunnet og språket er feller vi lever i om vi ikke er bevist at de er det.
Du er verdifull i deg selv og kroppen din er et mirakel.
Det er umulig å ikke elske seg selv.
Meningen med livet er at det er meningsløst.
Frittstående gir kanskje ikke noen disse settingene mening. Men, både i andre innlegg i bloggen min og i boken «Depresjonens fornektelse», forklarer jeg sammenhengen og logikken i påstandene. Som de alle har til hensikt å få deg til å tenke gjennom livet. Finne ut hva du ønsker av det og ikke minst hvorfor.
«...er det virkelig du som bestemmer hvordan du lever og hva som er rett for deg...»
Kan du med hånden på hjertet si at du lever på den måten som er best for deg, eller har du bare tatt til deg vanlig oppfatning av hva som er et godt liv. Jeg ønsker bare å sette fokuset mot ditt indre og la deg finne ut selv hva du ønsker deg. Virkelig ønsker deg, ikke bare hva du har lært at er bra for deg. Men, hva som virkelig er bra for deg, uten at andre har fortalt deg det. Det er faktisk ikke så lett å gjøre det uten å høre hvordan andre har gjort det. Funnet sin egen vei i en verden som hele tiden forteller deg hva du skal tenke, gjøre å mene.
Takk for at du har lest dette innlegget.
Klokken er 07:00 og jeg har arbeidet med denne teksten siden 04:00
Jeg ønsker deg en fin dag og det beste i livet.
David Dominguez
Forfatter og livskunstner